Bokmålsordboka
selvberget, selvberga, sjølberga, sjølberget
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvberga | selvberga | selvberga | selvberga |
| selvberget | selvberget | selvbergede | selvbergede |
| selvbergete | selvbergete | ||
| sjølberga | sjølberga | sjølberga | sjølberga |
| sjølberget | sjølberget | sjølbergede | sjølbergede |
| sjølbergete | sjølbergete | ||
Betydning og bruk
som kan berge seg selv, selvforsørgende
Eksempel
- vi er ikke selvberget når det gjelder mat